Isak har jeg hatt siden han var valp. Nå er han 8 år gammel. Da han var liten var han litt av en propellhund. Han har blitt litt roligere nå som han er godt voksen, men han er fremdeles en livlig hund som liker at det skjer ting.

Han har mange hundevenner, og det beste han vet er å være sammen med dem. Isak er en skikkelig Park-Casanova. Han er veldig begeistret for tisper i alle størrelser og fasonger, men de fineste er de store og mørke. Isak syns selv at han er - eller i hvertfall burde være - en stor og mørk hund.
Isak liker godt å holde på med lydighetstrening og å lære triks. Han tar ting kjapt og syns det er kjempegøy å lære ting. Han har gått et par kurs i lydighet, men har aldri konkurrert. Søk etter godbiter eller ball er også morsomt.
Isaks viktigste arbeidsoppgave er å få meg ut av sengen om morgenen. Det ingen som gjør den jobben like bra som han. Når han har klart å få litt liv i meg, er det på tide å minne meg på at rullegardina må opp. Det med rullegardina er veldig viktig! Han hjelper til så godt han kan med å få den opp. Noen ganger blir han litt overivrig, noe som resulterer i at gardina setter seg fast, men vi får den som regel opp til slutt. Da stiller han seg med forlabbene i vinduskarmen og sjekker at alt er i orden ute. Så starter jobben med å få meg ut på badet og så ut på morgentur.

Da Isak var valp gjorde han det bra på valpeshow, men han har ikke gjort noen karriere som utstillingshund som voksen. Hadde det eksistert personlighetskonkurranser for hunder hadde han nok vært multichampion.
Jeg har alltid ment at Isak er en særdeles smart hund:

Kan det være en sammenheng?